Den siste kvelden

Ungene sover og jeg sitter og forbereder dokumentene før telefonkonsultasjonen i morgen. Jeg har fått avslag på uføretrygden jeg søkte om i juni og holder på å gjøre klart til en klagesak. Telefonkonsultasjonen er med legen min, for i avslaget står det ting som strider direkte i mot det hun har sagt og jeg må derfor få henne til å skrive en uttalelse. Samtalen med legen avgjør litt hva som skjer videre. Jeg må kanskje ta kontakt med en spesialist på min sykdom for å legge ved en uttalelse om omfanget. Jeg må også snakke med advokat. Ja, jeg har nemlig tenkt å sette advokat på saken. Jeg har hverken tid, kunnskap eller energi til å krangle med NAV. Det blir dyrt, men forhåpentligvis blir det verdt det. 

Dette er forresten siste kvelden før M reiser på jobb. Da blir det to uker som gressenke og alenemamma. Det går nok helt fint, men jeg er like spent nå som forrige gang. Ungene forandrer seg så fort og de skal ha ting på andre måter nå enn forrige gang og de er midt i 4-month-sleep-regression så det er ikke bare-bare å legge de om kvelden, selv når vi er to voksne. 

 

Har Adam vannhode?

I flere uker har vi blitt tett oppfulgt av helsesøster med målinger på lengde, vekt og ikke minst hode. Hodemålet har nemlig økt mer enn normalt og det har krysset to percentiler. Når et hode vokser mer enn normalt så er det hydrocefalus, eller vannhode, som er det første som blir mistenkt av helsesøster og lege. 

NHI skriver dette om hydrocefalus:
Inne i hodeskallen ligger hjernen badet i hjernevæske. Hjernevæsken dannes i spesielle hulrom inne i hjernen. Disse hulrommene kalles hjerneventrikler. Fra hjerneventriklene beveger hjernevæsken seg gjennom flere trange kanaler før den ender opp på hjernens overflate. Derfra blir væsken tatt opp av blodårene.
Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hensikten med hjernevæsken er blant annet å beskytte hjernen ved støt mot hodet, og gi næring til hjernecellene.


Ved hydrocefalus er det for mye hjernevæske i hjernen. Dette kan skyldes økt produksjon, tette kanaler eller redusert opptak til blodkarene. Derfor kalles tilstanden ofte vannhode på norsk. Når mengden hjernevæske øker, vil også trykket inne i hodeskallen øke. Det er det forhøyede trykket som forårsaker de fleste symptomene ved hydrocefalus, og som utgjør den største faren.

Hydrocefalus kan være en medfødt tilstand hos spedbarn. Sykdommen kan også oppstå hos voksne og eldre personer.


I dag var vi på helsestasjonen for måling og samtale med både helsesøster og lege. Vi var spente på om han måtte henvises til sykehus. Hodet var vokst ennå mer og lå høyt på skjemaet, men det gjør også lengden og vekten. Adam sitt hode er helt perfekt for han! Fordi han vokser såpass mye i resten av kroppen så stemmer skjemaene opp mot hverandre og ingenting er bedre enn det! Gode nyheter i dag altså :-) 

Min første morsdag

Hola peeps!

På etterskudd: gratulerer med morsdagen alle mødre ♥ 


       FOTO: SHUTTERSTOCK / BERGENS TIDENDE

I går var det morsdag og jeg er litt usikker på hva jeg skal skrive. Om jeg skal være ærlig eller ikke. Eller, ærlig er jeg jo uansett, men det handler meg om jeg skal unnlate de negative sidene av gårsdagen. Livet er nemlig ikke alltid rosenrødt. 

Jeg sto opp til kake, roser og pakke. Det var kjempekoselig og mine søte små (les: pappaen) hadde ordnet meg to par nydelige øredobber. Men allerede før jeg rakk å stå opp i går så rullet Adam for første gang fra rygg til mage. Han kunne ikke vente så jeg fikk være der å se på. Men han rullet flere ganger etterpå så jeg overlever nok. 

Etter kakefrokost kledde vi på ungene og tok oss en deilig trilletur i solsteiken og -2°c. Det var litt vind så det var kaldt i kinnene mine, men deilig å røre på kroppen. Resten av dagen er vel ikke så mye å snakke om. Jeg og mannen ble nemlig ganske uenig, noe som egentlig ikke er til å unngå når vi bor i kjelleren hos mamma. Det har uansett ordnet seg nå, men det ødela jo dagen i går. Jaja, alt er ikke perfekt hele tiden! 

Gårdagens høydepunkt var uansett at Adam rullet for første gang og det er det jeg kommer til å huske best fra min første morsdag! 

Nå er det nok!

Hele helgen har gått til å tenke på kropp og utseende. Jeg var nemlig i byen på fredag for å kjøpe klær. Ingenting passet og jeg dro hjem mens tårene presset på. Jada, det er "bare" fire måneder siden fødselen. Jada, jeg har bært fram to mirakel. Men jeg vil jo for faen føle meg vel i min egen kropp! Jeg vil ha på fine klær, føle meg litt fresh. Jeg går bare i joggeklær og for store topper. Ingenting ser bra ut på meg. Og ikke gjør jeg noe for å kompensere. Så jeg ser vel egentlig ut som et vandrende togkræsj. 

Jeg er faktisk så misfornøyd at jeg allerede har ringt en kirurg for en konsultasjon, men han sier det må gå minst ni måneder etter fødsel før han vil operere, og på grunn av livet som tvillingmamma så blir nok ikke operasjonen før sommeren 2019. DET ER SINNSYKT LENGE TIL! Alt for lenge til. 

Jeg må ha en full mageplastikk med sying av magemusklene, så jeg trenger ro og ingen løfting i 8 uker. Det er jeg faktisk usikker på om lar seg gjøre. Fuck mammakroppen altså....